Syndromet har en rekke symptomer, her er en liste over de vanligste:
- Man får ikke gjort noen verdens ting fordi den innvendige duren overdøver alt. Forekommer særlig hvis man har god tid til å lage seg frokost eller bare skal slappe av. Gløm det, det er bare å synge med.
- Å delta på normalt vis i en samtale blir alvorlig vanskelig. Man skjønner at man ikke følger med, og vil bare kunne klare å sitere musikken i hodet hvis man blir konfrontert verbalt. Studier viser at det eneste som hjelper i slike situasjoner er fysisk kontakt. Gi vedkommende en god klem, et håndtrykk eller et klapp på ryggen om du må. Suppler gjerne med stimulerende godord, f.eks. "Vær så snill og hør på meg!"
- Du begynner å synge helt uoppfordret, og gjerne repeterende. Dette er enkelt å oppdage hvis symptomfrie folk rundt deg begynner å stirre, skule eller le.
Syndromet pådras som oftest under perioder med stor musikalsk fokus, derav navnet.
Akk, ja. Jeg vil utvise stor forståelse og respekt overfor dere som leser og kjenner dere igjen. Måtte det en dag komme en varig kur, for nei, det hjelper ikke å lage hundre kompe-, følge- eller bassstemmer.
Henrik, pasient
2 kommentarer:
Jeg har det og. Skal vi lage støttegruppe?
Jeg melder meg inn.
Legg inn en kommentar